Sunday, May 02, 2010

Du må ikke sove (1936)

Esta semana en la clase de noruego hemos leído un poema de Arnulf Øverland, un autor políticamente interesantísimo. Encuentro mucha resonancia no sólo en sus opiniones, sino en cómo las fue desarrollando: en determinado momento, por ejemplo, fue miembro del partido comunista, pero Stalin lo llevó a la desilusión y sus puntos de vista terminaron tiñéndose de un socialismo mucho más moderado. Luego, en 1933, lo juzgaron por blasfemia debido a una charla que dio, titulada "El cristinamismo: la décima plaga" (¡tengo que leerla!).

El poema en cuestión, que incluyo aquí abajo en noruego y con una traducción al español, fue escrito en 1936. Describe muy certeramente los movimientos populistas que fueron el nacionalsocialismo y el fascismo, y predice con casi dos años de antelación la Segunda Guerra Mundial ("¡Europa se quema!")



Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen.

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
me heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

- - -

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er de noget some hender.
Var tid er forbi - Europa brenner!



No debes dormir

Desperté una noche de un extraño sueño;
era como si una voz me hablara,
lejana como un río subterráneo.
Me levanté y dije: ¿Qué quieres de mí?

¡No debes dormir! ¡No debes dormir!
¡No debes creer que simplemente has soñado!
Ayer me condenaron.
Esta noche han construído la horca en el patio.
¡Mañana a las cinco me vienen a buscar!

Este calabozo está completamente lleno
y todo el cuartel es calabozos y más calabozos.
Estamos echados, esperando, en celdas frías como la piedra,
estamos echados y pudriéndonos en hoyos umbríos.

Ni nosotros sabemos qué es lo que esperamos, echados,
ni quién será el próximo al que vendrán a buscar.
Gemimos y gritamos, pero ¿podéis oírnos?
¿No hay absolutamente nada que podáis hacer?

A nadie se le permite vernos.
A nadie se le permite saber lo que nos sucederá.
Más aún:
¡Nadie puede creer lo que aquí pasa a diario!

Piensas que no puede ser verdad,
que los seres humanos no podemos ser tan malvados.
Habrá por ahí alguien decente, ¿no?
¡Ay, hermano, cuánto te queda aún por aprender!

Alguien dijo: darás tu vida, si es necesario.
Y eso es lo que hemos hecho, ¡en vano, en vano!
¡El mundo nos ha olvidado! ¡Hemos sido engañados!
¡No debes dormir más esta noche!

¡No debes resguardarte en tus asuntos
ni pensar solamente en ganancias y pérdidas!
¡No debes culpar a los campos y al ganado
ni decir que con ellos tienes ya suficientes problemas!

No debes quedarte sentado en la seguridad de tu hogar
ni decir: ¡Qué pena! ¡Pobre gente!
¡No debes tan descuidadamente tolerar
las injusticias que no te tocan directamente!
Lo aullaré hasta con el último aliento de mi voz:
¡No te está permitido olvidar!

No hagas la vista gorda. ¡Ellos saben lo que hacen!
¡Respiran las brasas del odio y la maldad!
¡Les gusta matar, les alegra la miseria,
desean ver al mundo en llamas!
¡Desean ahogarnos a todos en sangre!
¿No lo crees? ¡Pero sabes que así es!

¡Sabes que hay niños soldados
que cantan en cardúmenes en plazas y avenidas,
que, alimentados con el pío forraje de sus madres,
están dispuestos a defender su tierra e ir a la guerra!

Sabes de la despreciable obsesión popular
para con el heroísmo, el dogma y el honor.
¡Sabes que el niño desea ser héroe,
sabes que quiere blandir el sable y la bandera!

¡Está dispuesto a exponerse a una lluvia de acero
y a quedar colgado sobre un ovillo de alambre de púas
pudriéndose por las razas arias de Hitler!
¡Ésa es la razón de ser del hombre, después de todo!

Yo no sabía nada de todo esto. Ahora es demasiado tarde.
Mi condena es justa. Mi castigo es merecido.
¡Yo creía en el progreso, creía en la paz,
en el trabajo, en la solidaridad, en el amor!
¡Pero los que se rehúsan a morir en una tropa
lo harán a solas, bajo el hacha del verdugo!

Yo grito en la oscuridad. ¡Ah, si pudieras oírme!
Sólo queda una cosa por hacer:
¡Protégete, mientras tus manos sigan libres!
¡Salva a tus hijos! ¡Europa se quema!

- - -

Temblaba de frío. Me vestí.
Afuera brillaban las estrellas.
Hacia el este una única franja incandescente
me advertía de lo mismo que la voz del sueño:

¡Desde el mismo borde de La Tierra
ascendía el día con un tinte de sangre y llamas,
ascendía con una angustia tan sin aliento
que era como si las mismas estrellas se estuvieran congelando!

Pensé: Ahora sucederá algo.
Se nos ha acabado el tiempo. ¡Europa se quema!



Algunos de estos versos me parecen verdaderamente inspiradores:

"No debes quedarte sentado en la seguridad de tu hogar
ni decir: ¡Qué pena! ¡Pobre gente!
¡No debes tan descuidadamente tolerar
las injusticias que no te tocan directamente!"

A otros los encuentro algo violentos:

"los que se rehúsan a morir en una tropa
lo harán a solas, bajo el hacha del verdugo"

"Tropa" es la palabra que me hace objetar aquí. Creo que sí es importante rebelarse contra el prejuicio y la opresión, incluso morir si es necesario, pero hacerlo en una tropa implica la opción militar, o sea que uno debe estar dispuesto no sólo a morir, sino también a matar, y a esto último yo me niego rotundamente.

Igualmente, me parecen un poco extremistas los siguientes versos:

"¡Ellos saben lo que hacen!
¡Respiran las brasas del odio y la maldad!
¡Les gusta matar, les alegra la miseria,
desean ver al mundo en llamas!
¡Desean ahogarnos a todos en sangre!"

No lo creo. Esto es una generalización, y una exageración. La gran mayoría no sabe lo que hace.

1 comment:

Anonymous said...

Los de arriba sí saben lo que hacen y no les importa. No son ellos los que mueren. Los que tienen hambre. Con sarcasmo hablan de honor y patria...desde arriba... Du må ikke sove! Hoy Ukrania, ayer Finlandia, mañana...

Locations of visitors to this page